prosins6.doc
Retningslinjer, under utforming, 5.12.99
Anbefalte prosedyrer for
leger som innsender pasientmateriale til patologisk anatomisk undersøkelse og
vurdering.
Diagnosene som bygger på
tolkning av histologisk og cytologisk struktur er avhengig av patologens kunnskaper
og vurderingsevne, adekvate opplysninger og materialets beskaffenhet.
Dermed er:
prøvens art og riktig
behandlingsmåte av stor betydning og forutsetning for at diagnostikken skal bli
optimal/ tilfredsstillende.
Forbehandling og innsending
av pasientmateriale
til patologisk undersøkelse
og vurdering (cytologi, biopsi, obduksjon).
(Rekvirentene bør ta kontakt
med patologiavdelingen som de selv
bruker for å få retningslinjer for prøvetaking og håndtering av prøvematerialet
)
Representativt materiale må
innsendes
Område man ønsker undersøkt (synlige eller sannsynlige forandringer)
Materiale til
diagnostisering/ verifisering
Vevsmateriale må være tatt fra representativt område for at patologen
kan gi adekvat diagnose. Hvis ikke hele lesjonen fjernes er det ofte adekvat å
ta materiale fra overgangssonen mellom forandret og normalt/ friskt område.
Ved flere liknende lesjoner kan en relativt fersk lesjon være bedre å
vurdere enn en eldre (fibrose).
Meget små vevsbiter og sparsomt materiale kan være mindre
representative.
I forbindelse med vurdering av frie reseksjonsrender kan det være en
fordel med merking (f. eks. suturmerking) og merkebeskrivelse slik at patologen
lettere kan orientere preparatet.
Unngå hvis mulig vevsuttak i mange deler (ressurskrevende: mulig
problemer med orientering og patologen må kanskje undersøke alle bitene for
adekvat undersøkelse)
Innsendt materiale skal ikke være tilsølt eller ødelagt ved ankomst til
patologiavdelingen.
Preparatmerking
For makroskopisk orientering og eventuell reseksjonsrender ( alt sykt
vev fjernet).
Trådmerking (knappenål med farvet hode/ tusjfarver)
( Pass på ikke å ødelegge lesjonen)
Tegning med forklaring og angivelse av hensikten.
For at patologen skal ha mulighet til riktig diagnosestilling og vurdering av innsendt pasientmateriale, må
en rekke forutsetninger på forhånd være oppfylt. Dette gjelder bl. a.:
Remisseutfylling
Innsendt materiale må være ledsaget av en pasientremisse
(patologavdelingens egen remisse).
Avdelingen har remisse for:
1. Histologisk undersøkelse
2. Cytologisk undersøkelse
3. Obduksjonsrekvisisjon
Denne må være adekvat utfylt og i lesbar form.
Papiret bør ikke brettes og ikke være tilsølt
Nødvendige pasientdata også med fødselsnr. og kjønn.
Kliniske opplysninger angående det aktuelle.
Tidligere viktige sykdommer og funn, bl. a. kreft og forstadier til
kreft.
Opplysninger angående tidligere patologiske prøver, også vurdert ved
andre patologiavdelinger ( prepatatnummer/ årstall må angis).
Klinisk diagnoseforslag, differensialdiagnose (også ved
hudproblematikk).
Kliniske funn i forbindelse med preparatet/ operasjonen.
Problemstilling
Spesielle ønsker.
Angi hvor preparatet er tatt fra/ består av (oppgi alle)/ preparat- og
embalasjeantall.
Tegning kan gi gode
opplysninger!
Hvordan behandlet/ lagt i --/ når
Innsendt av --/ svar til --/
Ved ønske om særlig rask tilbakemelding (CITO- svar) må bemannet
telefonnr.(direkte til legen) oppgis
(Vår patologiavdeling kan
også kontaktes over telefon: tlf. ekspedisjon: 3334 2241)
Remissen må være underskrevet av lege
Svartid, normalt:
Fra mottatt materiale til avgitt diagnose etter vurdering:
Vanligvis: dager- 1 uke (2 uker).
En del spesielle / tidkrevende/ vanskelig vurderbart materiale/
spesialkonsultasjon: opp til flere uker
Raskest mulig ( utenom "frysesnitt"): neste formiddag, hvis
materialet er tilfredsstillende forbehandlet/ fiksert og ankommet avdelingen
før kl. 13
"Cito- svar" avkrysset med telefonnr.: oftest neste formiddag
"Frysesnitt": ved pågående operasjon
Fiksering (vev) (ikke
frysesnitt)
Det er viktig at vevet er tilfredsstillende fiksert/ gjennomfiksert.
(For bevaring av vev. Fiksert vev stivere enn ufiksert/ lettere å
bearbeide.
Koagulering av eggehvitestoffene)
Diffusjon av fikseringsvæske inn i vevet
(større preparater langsom fiksering/ fare autolyse/ egen behandling/
hurtig til patologiavdelingen).
Standard fikseringsmiddel for lysmikroskopi (pålitelig og god):
Vanlig væske til fiksering av vev: 4% formaldehyd.
10% formalin (formol) = 4% formaldehyd. Nøytralt buffret
4% formaldehyd ( CH2O, gas)
= 10% formalin (= formol/ formaldehyd solutus)
(Formalin er 40% konsentrert
oppløsning av formaldehyd/ stamløsning/ 100% formalin).
1 del formol blandes med 9
deler vann= 4% formaldehyd. Denne tilsettes 5 g. hexamethylentetramin pr. liter
for å få "neutralisert formalin" (unngår utfelling av
"formalinpigment" i blodrikt vev).
(Fra: apotek/ leverandører av laboratorierekvisita)
Ved bruk av immunhistokjemisk undersøkelse bør vevet bringes hurtig til
patologiavdelingen for å hindre for lang fikseringstid.
Viktig med god diffusjon av fikseringsvæske inn i vevet. Derfor
spesialbehandling av større preparater og rikelig med fikseringsvæske i forhold
til vævsvolumen
(ca. 10 ganger mere væske).
Større preparater kan bli dårlig fiksert sentralt (hurtig til
patologiavdelingen)
Spesialundersøkelse ( avansert genteknologi, immunologi,
enzymhistokjemi):
Mulig: Ferskt materiale
Nedfryst materiale
På saltvann
Spesiell fikseringsvæske
Avtales på
forhånd!
Biopsier/ histologisk
vurdering
Små vevspreparater tatt fra
pasient
( Hud, nålbiopsier,
stansebiopsier, endoskopiske biopsier, utskrap)
Unngå mekanisk traume (artefakter).
Hurtig på formalin (unngå uttørring/ artefakter).
Rikt med væske: ca.10x preparatets volum.
Omsluttet av fikseringsvæske.
Hvis preparatet
flyter opp: legg gassbind/ papir over praparatet.
Prøveglasset må ha stor nok åpning for lett å fjerne preparatet.
Flere vevsbiter fra forskjellige lesjoner/ lokalisasjoner: separate
glass.
Biopsier eventuelt orientert, festet til papirbit/ agurkskive.
Større biopsier ( opr.prep.)
Nærhet til patologiavdeling: fordel ( Raskt til avdelingen for
viderebehandling).
Hulrom/ hulorganer åpnes for bedre formalinfiksering.
Mulig utspenning med nåler på korkplate.
Rikt med fikseringsvæske.
(Kan evnt. sendes etter formalifiksering i 1-3 d ( i vanntett emballasje
etter avhelling av formalin.).
Noen typer preparater
Hud
Ikke injiser lokalanestesi i selve lesjonsområdet.
Unngå traumatisering.
Vinkelrett snitt også ned i dybden og slik at subcutisflaten er lik
overflaten
Bør ha med subcutis.
Vevsbiten kan før fiksering legges med undersiden på en papirbit for å
holde formen (Kan legges med underflaten på papirstykke/ større preparater lett
i klem mellom 2 papirstykker som er heftet sammen).
P.g.a. snittuttak ved patologiavdelingen (tverrsnitt/ lengdesnitt) er
det ønskelig å få opplyst om lesjonen er lokalisert vesentlig ved en hudende
eller ved en sideflate og om deler av det først uttatte snitt er sendt til
annet sted( f. eks. ved bulladannelse).
Stansebiopsier
Ved mindre lesjoner kan hele fjernes med stansebiopsi, men vurderingen
angående fri reseksjonsflate kan bli usikker. Ved større lesjoner kan patologen
naturligvis bare diagnostisere det mottatte hudstansmateriale og det kan være
usikkert om forandringene er representative for hele lesjonen.
Hudavskrap kan være nok for diagnosestilling (f. eks.
basalcellekarsinom), men diagnosen kan også bli noe usikker og reseksjonsranden
kan naturligvis ikke vurderes.
Noe generelt om hudbiopsier
Excisjonsbiopsi:
Kilebiopsi
Stansebiopsi
Behandling
ved tumores (mulig senere utvidet reseksjon)
Incisjonsbiopsi:
Kilebiopsi
Stansebiopsi
Ikke ved
mistanke om malignt melanom (?)
Shavebiopsi: rask teknikk/ epidermale lesjoner
ikke med
dermis/ subcutis
Stansebiopsi: rask teknikk/ små lesjoner/ diagnostikk/ hårfollikler
representativ?/ vanskelig å
orientere
Lokalanestesi: Rhombeformet rundt biopsistedet. Innstikk i 2 motstående
hjørner.
Biopsi / multiple lesjoner:
Fra hudforandring som mest
ligner den kliniske tilstand.
Aktivt, ikke traumatisert/ ikke
behandlet / ikke infisert område / ikke tilheling
En del vev fra selve lesjonen
og kanten på denne med tilgrensende normal hud (tegning hvordan hudbiten er
tatt).
Unntak: Psoriasis: fra
lesjonssentrum/ eldre lesjon.
Knutet infiltrat: Dyptgående
biopsi fra hovedstedet (hvis ikke vevshenfall)
Bulløse lidelser: < 24 t.
gammel
Urtikaria pigmentosa: Anestesi
rundt lesjonen/ ikke adrenalin
(mastcelledegranulering)
Parapsoriasis/ MF: Flere
biopsier
Polymorft eksantem: Eventuelt
biopsier fra flere utviklingstrinn/ type lesjoner.
"Keratoacanthom": med
normal hud og lesjonscentrum
Så stor biopsi som kosmetisk forsvarlig.
Få med vev fra subcutis.
Til spesialavdeling/
spesiell immunhistokjemisk diagnostikk/ ikke- neoplastiske hudsykdommer/ til
frysesnitt
Bulløse lesjoner: frisk hud + syk hud/ fersk lesjon < 24 t.
Hvite lesjoner/ ulcerasjoner: lesjon- overgang frisk hud
Vaskulittmistanke: dyp biopsi, fersk lesjon (< 24 t.)
Send alltid med tilsvarende
vev på formalin!
Til frysesnitt
Liten biopsi/ 3 mm stansebiopsi
Biopsien i lite glass med avkjølt fosfatbufret saltvann (PBS).
Alternativt Histocon.
Det lille glasset i større med isbiter/ evnt. termos.
Hastepost til spesialavdeling.
Portiobiopsier
Med henblikk på dysplasiforandringer:
Bedre med flere mindre enn en større (større sannsynlighet å få med
lesjonen i mikroskopisk snitt).
Utskrap fra cervix og corpus
uteri
Best: skyll vekk blod i fysiologisk saltvann før vevet fikseres slik at
vev og lite blod blir fremført til mikroskopisk vurdering.
Punksjonsbiopsi
I det vevssylinderen har lett for å gå i stykker, kan sylinderen legges
på et lite stykke tørt papir før fikseringen.
Lymfeknutebiopsi
Unngå anestesiinjeksjon i selve lymfeknuten.
Må fjernes med minst mulig traumatisering.
Inguinale og suboccipitale lymfeknuter er ofte mindre egnet til adekvat
diagnostikk (ofte bare lokale reaktive forandringer).
Hurtig til patologiavdeling (eventuelt ufiksert etter avtale).
Ventrikkel og tarmbiopsier
Legges på tørt papir før fiksering.
Nålbiopsier
"Pistolbiopsi"
Prostatata, lever, nyre o.l.
Vevssylinder på tørt, lite papirstykke med ru overflate. Deretter alt i
fikseringsvæske (går mindre i stykker).
Øye
Lett for dårlig fiksering.
Bringes raskt til patologiavdeling.
"Frysesnitt" (Ved
pågående operasjon)
For hurtigdiagnose (minutter/ diagnose/ utelukking/ tumordiagnostikk/
reseksjonsrender)
Avdelingen kontaktes i god
tid på forhånd!
Materialet skal ikke viderebehandles etter uttak og heller ikke legges i
noen form for væske. Bringes raskt til avdelingen f.eks. i plastpose eller på
lukket plastglass.
Viktig med adekvate kliniske opplysninger, operasjonsforhold, hvor
materialet er tatt fra og hva man tror det representerer (se også generell
remisseinformasjon).
Det er ønskelig med oppgitt problemstilling (f.eks. tumor?/ fri
reseksjonsrand? osv.).
Hvis et spesielt område ønskes vurdert kan dette merkes med f.eks.
sutur.
Oppgi operasjonssted og telefonnr. (evnt. calling) som skal ringes for
å avgi svar.
Unngå å skjære materialet i flere deler før frysesnittsundersøkelse
(arbeidskrevende: kan bli nødvendig med
frysesnittsundersøkele av alle vevsdeler).
Operasjonspreparater
Egne prosedyrer.
Solide organer (f.eks. mamma,
nyre, uterus, milt) skjæres delvis igjennom før fiksering (unngå autolyse).
Bringes relativt raskt til patologiavdeling.
Hulorganer (f.eks.
ventrikkel, tarm) klippes opp og uinteressant innhold skylles vekk før
fiksering (unngå autolyse).
Merk spesielt interessante/ suspekte forandringer etter uttak, i det de
kan være vanskelig å se etter fiksering.
Eventuell tegning på remissen.
Eventuelt monter preparatet utspent på korkplate med nåler, før
fiksering.
Lungepreparater
Kan fylles noe med formalin inn i bronkusgren.
Noen spesialundersøkelser
Muskelbiopsier
( Enzymhistokjemisk og elektronmikroskopisk undersøkelse)
Spesialprosedyre (kontakt
nevropatologisk spesialavdeling for instruksjon).
Noen punkter:
Biopsi fra moderat affisert, men ikke atrofisk/ paralytisk muskel.
(Ofte brukt: Vastus lateralis/ Quadriceps)
Voksne: 0,5 % xylocain uten adrenalin.
Ikke lokalanestesi i biopsivevet.
ca. 1x 0,4 x 0,4 cm. stor.
Taes forsiktig ut.
Deles og hver bit behandles spesielt.
En del i tørr liten boks med lokk omgitt av isbiter (isoporboks/ aviser
omkring)og i kjøleskap.
1/3 av andre biten i 2% glutaraldehyd og resten i formalin.
Må ankomme innen 24 t. til behandling ved spesialavdeling.
Benmargbiopsier
Egen prosedyre/ forsendelse.
Avtale med speaialavdeling!
Noen punkter:
Biopsi på tørt papirstykke med ru overflate. Deretter i
fikseringsvæske.
Fiksering: ½ del Zenkers væske + ½ del nøytraltbufret 10 % formalin.
Blandes før bruk.
4-5 t. i blandingen. (Hvis for lenge: store artefakter)
Over i ren nøytralbufret formalin.
Elektronmikroskopi
Avtale med spesialavdeling!
Noen punkter:
Fiksering: 2% glutaraldehyd eller Mc. Dovell`s væske.
Glutaraldehyd kan ikke
lagres.
Biopsien må deles opp i ½- 1 mm. biter.
Umiddelbart i fikseringsvæske.
Helst ikke over 2 t. i glutaraldehyd.
Forsendelse
På tett plastglass/ bøtter
Rommelig åpning for lett å ta ut preparatet etter fiksering (ikke press
ned preparater i tranghalst glass. Preparatet blir fast og kan være vanskelig å
fjerne fra glasset).
Pasientnavn/ -data, innsender og annen adekvat merking på
embalasjesiden (ikke på lokk som kan fjernes).
Ved postforsendelse kan små biopsier sendes i plastglass med formalin.
Større preparater kan fikseres i formalin i noen dager og deretter sendes
innpakket i tett plastpose uten omliggende formalin.
Ved vinterkulde/ lang postgang (materialet kan fryse/ iskrysteller/
ikke bli raskt fiksert)
kan man bl. a. bruke i tillegg alkohol i fikseringsvæsken (3 deler
alkohol + 1 del konsentrert formalin og 6 deler vann).
Se forøvrig postverkets
godkjente forsendingsmåte!
Cytologi
Cytologi til patologisk
undersøkelse. Celler fra alle kroppens organer (Ikke blodutstryk).
Vanligvis Papanicolaou´s fargemetode (forutsetter fiksering i våt
tilstand, ikke som ved blodutstryk, her først lufttørket).
Patologivurderingen er avhengig av forhold vedrørende prøvetakingen,
utstryksteknikk og fiksering/ lufttørking.
Se remisse
Standardremisse
Standardkrav:
En remisse for hver prøve og lokalisasjon
Rene objektglass med skrivefelt/ matt ende
Pasientnavn og fødselsdato påført med blyant umiddelbart før
prøvetakingen
Beholdere/ eske med pasientnavn, fødselsdato, prøvedato og rekvirent
Må være forsvarlig lukket
Materiale på samme side som navnet på 1/2 til 2/3 av objektglasset
Strykes jevnt (ikke gnies)
Ikke for tykt ( dårlig mikroskopisk vurderbart)
Ikke for tynt ( kan bli luftfiksert før sprayfiksering)
Hvis rikt materiale (f.eks. cystevæske): sendes (ikke lag
utstryk)(sentrifugering)
Generelt:
Fikseringsmiddel
Lufttørket
(Ved punksjon: 2 objektglass, lufttørket
2 " , sprayfiksert)
Fiksering:
kommersielt alkoholbasert/ vannløselig sprayfiksativ (F. eks. Pro-fix,
Cytofix).
Sprayboks ristes før bruk/ les bruksanvisning
Påføres umiddelbart / innen 15 sek. (unngå lufttørking).
Ikke så tynne som ved hematologiske utstryk.
Ved sparsomt materiale: spre det lite.
Glasset med materialet legges horisontalt
20- 30 cm. avstand (ikke for nærme: fiksasjonsartefakter)
Rikelig
Pass på: ikke sprøyt vekk materialet!
La vesken fordampe til glasset er tørt / til det blir et belegg over cellene.
Straks deretter i embalasje.
Lufttørking
Raskt
Objektglasset viftes raskt
i luften (raskt inntørking).
Evnt. bruk hårtørker mot
baksiden av glasset, men ikke for varmt (kjenn
glasstemperaturen på
håndrygg).
(Egen farvemetode: May-
Grünwald- Giemsa´s farvemetode/ tilsvarende)
1-4 objektglass er vanlig
Flere gir ofte dårligere
resultat!
I preparateske først 10- 20 min. etter fiksering/ lufttørking.
Pass på at lufttørket materiale ikke blir utsatt for fikseringsspray/
fuktighet.
Cervix cytologi
Prosedyrer fra Sentralenheten for masseundersøkelse for
livmorhalskreft.
Utstryk rett etter innføring av spekulum uten forurensning
(smøremiddel) og før eksplorasjon. (slimplugg fjernes)
Viktig med materiale fra transformasjonssone i cevix
Forstadier til kreft oppstår
oftest fra overgangssone portio/ cervix!
Trespatel og børste
2 prøver utstrykes på samme glass:
1. Trespatel i
mormunnsåpning. Dreies deretter rundt hele omkretsen.
2. Børste inn ca. 1 cm i
cervicalcanalen og dreies deretter rundt.
Materialet strykes samtidig ut på hver sin 1/3 del av objektglasset.
Spatelen holdes parallelt med glassoverflaten under utstrykningen,
strykes jevnt i en retning, engang for hver side av spatelen (ikke gni mot
glasset).
Børsten rulles 1- 2 ganger mot objektglasset.
Fikseringsspray: straks!
God prøve: rikt med
plateepitel og cylinderepitel fra endocervix
Modningsgrad/ cytohormonale
forhold (anmodning anføres på remissen):
Løsliggende materiale (ikke
skrap) separat fra laterale fornixvegg.
Optimal vurdering er
avhengig av fravær av bl.a. decens og cervicitt.
Kjønnskromatin
Telling av Barr´s kjønnskromatin.
Utstryk fra kinnslimhinne.
Munnen skylles først.
Avskrap med spatel (dyptliggende celler).
Fikseres som ved vanlig vaginalutstryk.
Endometrium
Egen remisse!
Umiddelbart: fiksering (spray)
Cytologi fra endometrium: ofte dårlig vurderbart/ mye blod/
hyperplasivurdering vanskelig
Ofte bedre: pipelle til histologi.
Ekspektorat og
bronchialsekret
Pasienten instrueres om forskjell mellom ekspektorat (opphostet materiale fra bronchier/ lunger) og
munnspytt (saliva).
Opphostet materiale tidlig på morgenen.
Unngå forurensning med f.eks. tannpasta/ matrester.
Ekspektoratkopp med noe 50% alkohol
Velger:
Ekspektoratklumper med små lysegrå, brunlige eller litt blodig
misfarvede partikler.
Blodtingert eller fastere materiale i prøven fordeles mellom 2
objektglass.
Skummende saliva, koagler og blod er uegnet.
Fikseres.
Materialet mellom 2 objektglass.
Større partikler knuses.
Tykkere enn vanlig blodutstryk.
Objektglass legges horisontalt og straks sprayfikseres.
Relevante kliniske opplysninger på remissen.
Morgenekspektorat: 3 påfølgende dager.
Bronchialsekret
Hensiktsmessig med liten saltvannsdråpe først på objektglass.
(Mulig lite materiale som
lett lufttørkes)
Væsker (f.eks. urin/ plaura/
ascites)
Fikseres: ½ del væske + 50% etanol
(50% alkohol : 1 del 96%
alkohol + 1 del vann)
Kjøleskap
Urin fra blære :
3 uringlass (20ml/
50 ml.) halvfylt med 50% sprit
Pasienten først i
aktivitet
Spontanurin/
første+ siste del (ikke morgenurin! Vent til litt ut på dagen
(bedre bevarte
celler)
(Urinen
trenger ikke å være steril. Vi ser på celler/ cellevekst)
En prøve hver dag,
3 dager på rad.
dato, navn på
glasset
oppbevares i
kjøleskap
(Prøve først ca.
14 d. etter cystoskopi/ blæreundersøkelse)
Viktig med
kliniske opplysninger (feiltolkning)
f.eks.: kateterisering
stener
strålebehandling/ cytostatika
Objektglass til urincytologi bør først bestrykes slik at det oppstår en
tynn klebene hinne (celler fra eggehvitefattig urin ramler lett av vanlig
objektglass)
(Klebemiddel:
0,25% pectin i 25% glycerol med thymolkrystall som
konserveringsmiddel)
Urinen sentrifugeres:
Spesialsentrifuge
Vanlig sentrifuge, 2000 omdreininger, 15 min.
Fra sedimentet lages tykt utstryk
Fikseringsvæske
Materialet må ikke skylles
av.
Urin fra ureter:
Kateterurin må spesielt bemerkes!
Fra nedre
tredjedel av ureter.
Kateteret må ikke
trekkes først tilbake (løse celleflak/ feiltolkning)
Prøven etter ca.
5-10 ml. urin har rent ut
Innsend også blæreurin!
Plaura og ascites
50% alkohol, 1:1
Kjøleskap, hvis ikke raskt til patologiavdeling
Sentrifugeres.
2000 omdreininger, 15 min.
Supernatanten avhelles
Av sedimentet lages tykke utstryk (4 objektglass).
Objektglassene legges horisontalt.
Fikseringsvæske, som deretter skal fordampes.
Spinalvæske
Ofte lite material med få celler (spesialbehandling).
Raskt til patologiavdeling.
I steril, isotonisk natriumcitrat (unngå koagulasjon)
Deretter 50% alkohol, 1:1
Finnålspunksjon
2 fiksere preparat + 2 lufttørket
Umiddelbart: fiksering ( spray)
Umiddelbart: lufttørking (risting eller hårtørker)
Ikke få fikseringsvæske over
på lufttørket preparat.
Noen opplysninger om punksjon:
Anestesi nærmest unødvendig.
10 ml sprøyte med ovalt stempelhode
Franzens sprøyteholder eller liknende
vanlig: intramuskulær sprøytespiss nr. 22 G
Nål i tumor.
Lager kraftig sug og stikker raskt frem og tilbake i tumor i
forskjellige retninger.
Hvis blod eller materiale (ikke cystevæske) i stempelrommet: stopp
(dårlig materiale)
Suget oppheves og først da trekkes nålen ut.
Materialet ligger i nålespiss og i hulrommet i sprøytens nålfeste.
Nålen taes av og sprøyten fylles med litt luft.
materialet trykkes ut med nålespiss rett på glasset.
Eventuelt resterende materiale i nålspissfestet kan hårdt dunkes flere
ganger mot objektglass, utstrykes og luft og sprayfikseres.
2x2 objektglass/ rene
Det ene glasset horisontalt med materialet. Det andre glasset med
navnside ned mot materialet. Deretter dras glassene med mellomliggende
materiale fra hverandre (kontaktprepatat).
Glassene løftes fra hverandre uten gnidning.
1 fikseres (øyeblikkelig), 1 lufttørkes (øyeblikkelig/ hårtørker)
På nytt punksjon med samme opplegg.
I alt 4 glass (2 fix + 2 luft)
Påfør glass: L= luft, F= fix
Spesialteknikk ved ytterst
lite cellemateriale/ væske, ved f.eks. punksjon.
Sprøyten gjennomspyles med litt citratoppløsning. Tilsettes 50%
alkohol, 1:1.
Kjøleskap.
Sentrifugeres.
Lager utstryk.
Ved cyste:
Tømmes helt.
Repunksjon i området.
Innhold behandles som andre væsker.
Sentrifugeres.
Til cytologisk undersøkelse.
Imprintpreparater (touch-
preparater).
Skrap.
Fra vevsoverflate eller fra fersk snittflate (f.eks. fra tumor).
Objektglass påtrykkes flere ganger vevssnittflate før fiksering (som
ved gummistempel).
Eller celle-/ vevsavskrap med ren skalpell.
2 preparater til lufttørking
2 preparater til fiksering
Immuncytokjemisk
undersøkelse
Avtale på forhånd
Lufttørket utstryk
Ufiksert væske
Raskt til avdelingen. Evnt. beholder på is.
Cytologibesvarelse
En cytologibesvarelse kan
være mere usikker enn histologisk bevarelse.
Ved malignitet bør diagnosen
vurderes også ved histologisk undersøkelse!
Svartid, vanligvis :
ca. 1-2 uker.
Cito: ca. 1-2 dager
Kliniske prøver: ca. 1 uke
Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft:
Noe standardisert besvarelse.
Ved spesielle funn/ vurderinger: delvis verbalt svar.
Kliniske prøver: oftest delvis verbalt svar.
Henvisning obduksjon
Bare lege kan rekvirere:
Klinisk obduksjon
Bare politimyndighet
(jurist/ embetsmann ved aktuelt politikammer) kan rekvirere: Rettsmedisinsk
obduksjon
Ring!
Henvisningsskriv/ rekvisisjon, underskrevet av lege
Adekvate opplysninger
Eks.
Dato død/
kl.
Klinisk
diagnose
Klinisk
dødsårsak
Sykehistorie / problemstilling
Unaturlig
dødsfall? Melding gitt politiet?
(Mistanke om smittsom
sykdom, f.eks. hepatitt, HIV inf., presenil demens)
Journal, sluttet med sammendrag
Legeerklæring om dødsfall skrives og kopi vedlegges
Plikt til å skrive
dødsmelding
I følge legelovens §
40 (melding om fødsler og dødsfall ) har en lege plikt til å utferdige
legeerklæring om dødsfall (dødsattest ) når legen har hatt med dødsfallet å
gjøre, "synet liket", uansett om legen var tilstede under dødsfallet
eller ikke.
Legen behøver ikke kjenne
dødsårsaken for å utferdige dødsattest.
Fra lov nr. 6 av 9. febr. 1973 om transplantasjon, sykehusobduksjon og
avgivelse av lik mm.
Kap. 11 Sykehusobduksjoner
§ 7. Av medisinske grunner kan
foretas obduksjon av den som er død i sykehus eller annen helseinstitusjon som
er nevnt i sykehusloven av 19. juni 1969 nr. 57 § 1 første ledd, eller den som
er brakt død til slik institusjon.
Nå: takst fra
trygden (50%) i de tilfeller der dødsfallet har skjedd utenfor sykehus og der
obduksjonen er rekvirert av primærlege.
Hvis transport skal dekkes av trygden må det
foreligge skriftlig forhåndstilsagn fra vedkommende trygdekontor.
Obduksjon kan dog ikke foretas når avdøde eller hans nærmeste familie
har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at et slikt inngrep vil
være i strid med avdødes eller hans nærmeste livssyn, eller andre særlige
grunner taler mot det.
Obduksjon kan ikke foretas før avdødes nærmeste familie er blitt
underrettet om dødsfallet, og det er gått 8 timer etter dødens inntreden.
Foreligger samtykke fra avdøde eller hans nærmeste, kan obduksjon foretas uten
hensyn til disse vilkår.
Når det av særlige grunner er nødvendig å få brakt dødsårsaken på det
rene uten opphold, kan obduksjon foretas uten hensyn til disse vilkår.
§ 8. Obduksjon etter § 7 må ikke foretas når det er grunn til å anta at
rettsmedisinsk obduksjon vil bli begjært.
§9. Bestemmelser angående lik til undervisning og forskning.
Legers meldeplikt til
politiet om unaturlig dødsfall
Unaturlig dødsfall
Fra forskrift om legers melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l.
gitt av Sosialdepartementet 15. mars 1982 i medhold av § 41 i lov av 13. juni
1980 nr. 42 om leger.
§ 1. Melding til politiet.
Når en lege har med et dødsfall å gjøre og plikter å gi erklæring om
det, jfr. legeloven § 40, skal han uten opphold melde fra til politiet dersom
det er grunn til å anta at dødsfallet kan være unaturlig. Melding gis snarest
mulig muntlig eller telefonisk til politikammer/ landdistrikt til lensmann.
Denne muntlige melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema,
som er en kopi av den vanlige legeerklæring om dødsfall.
På legens erklæring om dødsfall anmerkes at melding er gitt politiet.
§ 2. Unaturlige dødsfall o.l. skal meldes.
Som unaturlig dødsfall meldes til politiet dødsfall som antas å
skylles:
1. drap eller annen legemskrenkelse
2. selvmord eller annen selvvoldt skade
3. ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall,
trafikkulykke o.l.
4. yrkesulykke eller yrkesskade
5. feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av
sykdom eller
skade
6. misbruk av narkotika
7. ukjent årsak, når døden er inntruffet plutselig og uventet
8. dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
9 funn av ukjent lik
Svartid: Foreløpige obduksjonsdiagnoser/ kommentar: Etter noen dager.
Skal alt som fjernes til
patologen?
1. Alt operativt fjernet vev
til patolog (?)
For diagnosestilling: alt!
For nødvendig/ kosmetisk
fjernelse: alt? ( klinikk/ ressurser/ økonomi)
2. Innsend ikke bare deler av fjernet vev
3. Alt vev til samme patologiavdeling
4. Tidligere patologisk materiale fra pasienten samlet på samme
patologiavdeling.
(event. må innkalles fra annen patologiavdeling)