Pathology Cancer www Norway

Vestfold , Tønsberg

 NORWAY

BIRGER FREDRIK MOTZFELDT LAANE , M.D.

Physician and Consultant Pathologist

The very first Pathology Web page in Scandinavia (19.May 1996) !

No . since 9.15.1996:

---

Clinical/ Surgical and Anatomic Pathology

Patologi som betyr sykdomslære, er et grunnleggende fag for helsepersonell og er med på å gi "skolemedisinen" vitenskapelig forankring. Faget omhandler sykdommenes årsak, mekanismer, sykdomsutvikling og hvordan de strukturelle og funksjonelle forandringene i organer, vev og celler blir ved de forskjellige sykdommer.

Denne kunnskapen har ført til at lege med patologiutdannelse er spesialist på å tolke forandringer og abnormiteter i syke celler, vev og organer. Arbeidsområdet dreier seg i våre dager altså mest om patologisk anatomi. Forandringene kan være synlig med det blotte øye, men mikroskopisk undersøkelse er helt nødvendig. Patologene prøver å finne ut hva som feiler pasientene og stille de eksakte diagnosene ved sykdommer som gir slike forandringer.

F.eks. får kliniker og/ eller røntgenlege mistanke om at pasienten har kreft eller legen ønsker å utelukke dette. Lege tar vevs- eller cellemateriale fra pasienten og patologen vurderer og stiller deretter den eksakte diagnose. Dette gjelder også i forbindelse med mammografi for brystkreft og screeningundersøkelse for tykktarmkreft.

Det er således patologene som stiller bl. a. kreftdiagnosene. Vi undersøker f.eks. om det foreligger forstadier til kreft, manifest kreft, type kreft, om den er hurtigvoksende og har spredt seg. Mange av pasientprøvene dreier seg om denne problematikk og antallet stiger pr. år. Diagnosesvarene blir ofte kommentert med forklaringer og råd til den rekvirerende lege. Diagnosen sier noe om sykdomsprognosen og behandlende lege kan så på riktig måte videre undersøke eller behandle pasienten. Vi dekker et nødvendig servicebehov for behandlende leger og samarbeide med andre leger er derfor viktig.

The Biopsy Process & Report in English, writer Ed Uthman, M.D, (U.S.A.)

Fremstillingsprosess

Arbeidsredskapet er vesentlig mikroskopet hvor vi undersøker og vurderer små vevsprøver eller større operasjonspreparater /biopsi og celleprøver /cytologi, tatt både fra friske screening/ masseundersøkelse og fra syke mennesker.

Vevsmateriale som klinisk lege har tatt fra pasient får vi oftest på fikseringvæske (formalin) . Små vevsprøver eller store organer undersøkes og riktige og tilstrekkelig antall vevsbiter skjæres ut og legges i kapsler. Biopsimaterialet skal gjennom en rekke forskjellige væsker før til det blir innstøpt i parafin. Da er vevsmaterialet så hårdt at det kan skjæres i meget tynne snitt. Disse snittene viderebehandles slik at vev til slutt får forskjellige farvenyanser. Det finnes mange spesialfarver som hjelper patologen i det diagnostiske arbeidet. Bioingeniører er her viktige medarbeidere.

Cellemateriale tatt fra pasient blir som oftest mottatt som utstryk på objektglass men også som kroppsvæske. Materialet blir viderebehandlet for til slutt å få fremstilt farvede celler på objektglass. Mikroskopisk forhåndsundersøkelse i cytologi (f. eks. masseundersøkelse/ screening mot livmorhalskreft) utføres av spesialtrente bioingeniører før patolog vurderer materialet og fastsetter diagnosen. Mye av arbeidet og funn dokumenteres og beskrives skriftlig.

Diagnostisering

Arbeidet ved en avd. for patologi skiller seg vesentlig fra en laboratorieavdeling. Arbeidet er basert på personell og muligheten for automatisering eller maskinell diagnostikk er nærmest ikke tilstede. Faget ligner mere røntgenfaget hvor spesialutdannede leger også vurderer bildeforandringer.

På samme måte som ingen mennesker er like er heller intet celle- eller vevsbilde helt likt ett annet. Det fins mange krefttyper, differensieringer og stadier i forskjellige organer og ofte er det glidende overganger. Kompleksiteten gjelder også de andre sykdomsgruppene.
Ofte mottar vi bare sparsomt materiale fra sykdomsområdet. Slike forhold gjør at vurderingen og diagnostiseringen er innviklet eller vanskelig. Det er nødvendig med adekvate kliniske opplysninger om pasienten og materialet, tilgjengelig og stor litteraturmengde og at vi stadig oppdaterer våre kunnskaper. Vevs- og cellemateriale ved avdelingen må være stort og varierende. Eventuelt tidligere materiale fra pasienten skal være tilgjengelig (alle snitt med celle- og vevsbiter/ snitt arkiveres for fremtiden).
Imidlertid kan ingen patolog beherske hele patologien. Mye av diagnostiseringen bygger på erfaring og nå og da er det viktig at flere patologer kan vurdere de samme forandringene. Det hender at snitt og materiale blir sendt til andre patologer i Norge til spesialvurdering og også til patologer i utlandet som man mener har mest erfaring i det spesielle tilfellet.
Vurderingen kan være så vanskelige at patologer stiller noe forskjellige diagnoser og at man ikke kan avgjøre hvem som har rett eller om noen i virkeligheten har rett. I slike tilfeller er det bare tiden som viser resultatet. Dette må man dessverre leve med, for det fines ingen annen eller bedre diagnostisering. I praksis blir det i slike tilfeller hvor man ennå ikke helt har fastslått diagnosen allikevel utført en adekvat pasientkontroll og behandling.

For lettere å diskutere faglige spørsmål har en del patologiavdelinger begynt med telepatologi hvor avdelingene og mikroskop er sammenknyttet med bilde og lyd. Dette er en undergruppe av telemedisin som er i rivende utvikling og som man bør satse på.

Det har i de senere år kommet mange nye undersøkelsesmetoder som kan gi patologene mere informasjon til vurderingen og således komme nærmere målet, f.eks. immunhistokjemi, genteknologi, molekylærpatologi og avanserte telle- og målemetoder /flowcytometri. Alt har imidlertid sin begrensning og det finnes f. eks. ingen tekniske metoder til sikkert å skille ufarlige celler eller vev fra kreft eller forstadier til kreft. Slike vurderinger baserer seg på godt, solid faglig skjønn.

Frysesnitt

Ved vanlig diagnostisering tar det flere dager før patologen har kommet frem til diagnosen og vurderingen. Imidlertid med såkalt "frysesnitt" kan vev fjernet under pågående operasjon bli frosset ned slik at vevet kan skjæres i tynne snitt og farves. Dette blir mye brukt ved kreftproblematikk, f. eks. ved spørsmål om brystkreft. Etter vurdering av patolog blir svaret tilbakemeldt til legen som opererer. Vedkommende får således informasjon til hva man videre skal gjøre, f. eks. fjerne brystet. Denne raske informasjon og at pasienten slipper flere operasjoner gjør at metoden er utmerket, men vurderingen for patologen er vanskeligere enn ved vanlig prosedyre p.g.a. at de mikroskopiske snitt blir teknisk dårligere.

Punksjonscytologiske undersøkelser (kortversjon)

Det finnes en undersøkelsesform som er meget rask, skånsom for pasienten, billig og god å bruke innen kreftdiagnostikk, nemlig punksjonscytologi. Lege stikker en sprøytenål inn i det vevet hvor man ønsker å få materiale til diagnostisering, f. eks. i en svulst. Nålen kan også veiledes ved hjelp av røntgen eller ultralyd. Deretter trekkes cellemateriale ut til videre behandling og mikroskopisk undersøkelse. Flere og flere steder på kroppen er blitt tilgjengelig for dette opplegg. Metoden blir mye brukt i forbindelse med spørsmål om kreft og har stor betydning ved brystkreftscreening.

Det har vist seg at det beste resultatet for å få godt vurderbart materiale er at patologen selv tar prøven fra pasienten (punksjonsstasjon). Dette skjer også på mange sykehus, men dessverre ennå ikke ved vår avdeling p.g.a. manglende legekapasitet. Diagnosetolkningen krever spasialkunnskap hos patologen.

Punksjonscytologi / Finnåls aspirasjonsbiopsi

Dette er en hurtig og meget billig teknikk for at patologen kan stille pasientdiagnoser. Særlig gjelder dette kreftproblematikk.

Patologen henter celler og små vevsbiter fra sykelige forandringer i kroppen hos pasienten ved hjelp av tynn nål og sprøyte. Patologen kan oftest i løpet av 5 til 10 minutter vurdere om det foreligger malignitet ( "kreft") eller ikke.

Nålen ( 25, 23 eller 22 G (gauge)) stikkes inn i området i kroppen hvor det er sykelige forandringer. Ved hjelp av hurtige og lett hakkende bevegelser av sprøyten ( 10 eller 20 ml) sammen med sprøyteundertrykk passer man på at materialet kommer i sprøytespissen og ikke i sprøyten. Ofte brukes en spesiell sprøyteholder (f.eks. Cameco). Rett etter sprøytes innholdet i sprøytespissen på ett objektsglass, blir strøket ut og hurtig lufttørket eller fiksert i fikseringsvæske (alkohol). Deretter farves materialet med hurtigfarvning (Diff- Quick). Patologen kan eventuelt stikke flere ganger for å få ønsket materiale til diagnosevurdering. Noen ganger , særlig hvis organet er blodrikt eller vevet lett lettoppløselig, kan patologen få materialet bare ved hjelp av nålstikk uten sprøyte, med hakkende bevegelse i det syke området hos pasienten. Noen ganger foreligger det ufarlig hulromsstruktur (cyste) og sprøyten blir fylt med væske som kan undersøkes videre av patolog på en avdeling for patologi.

Man kan stikke nålen i dybden i kroppen hvor man ønsker, nærmest uten å tenke på vev og organer nålen først går i gjennom. Materiale kan således hentes fra alle steder i kroppen. Det er så og si ingen komplikasjoner med teknikken.

Ubehaget for pasienten er som å få en sprøyte.

Har pasienten kjente unormale og udiagnostiserte knutestrukturer egner metoden seg utmerket som førsteundersøkelse. For å nå området i kroppen med forandringer kan patologen samarbeide med røntgenolog med ultralydveiledet punksjon. Ofte utføres dette med tynn slange ( f.eks. 3-way stopcock) koblet mellom sprøytespissen som røntgenologen veileder til målet og sprøyten som patologen bruker til å lage undertrykk.

For at metoden skal ha betydning må naturligvis materialet være adekvat og representativt. Prosedyren må også være korrekt. Erfaring med metoden og celletolkning er viktig.

Metoden har vært kjent fra før 1930, men er dessverre for lite brukt i Norge. Sverige er her et foregangsland hvor bl. a. Sixten Franzén var en hovedaktør. Ved visse steder i USA brukes metoden også hyppig. Metoden ville egne seg utmerket også i uland.

Noen fordeler med metoden:

1. hurtig og rask diagnosevurdering av patolog med erfaring

2. høy sensitivitet og spesifisitet for malignitet

3. ufarlig

4. ingen/ lite plage for pasienten

5. trenger meget lite utstyr

6. kan brukes poliklinisk og på sykehus

7. reduserer antall sykehusopphold for å få stilt diagnoser ("flere ledige senger")

8. mulighet for preoperativ diagnose og informasjon til pasienten før planlagt operasjon

9. reduserer hyppigheten av eksplorativ laparotomi og thoracotomi

10. diagnose hos inoperable pasienter, før annen behandling

11. unngår arrdannelse (arr kan bl. a. kan resultere i tolkningsvanskeligheter ved senere mammografi og også uheldig utseende av brystet)

12. ferdigbehandling (f.eks. ved noen cyster )

13. lett å gjenta.

14. kontrollmetode

15. høy kost- effektivitet

Ulemper:

1. må ha rik cytologi/ patologierfaring

2. mindre informasjon enn ved vanlig histologisk undersøkelse

Det utføres nå oftest "pistolbiopsi" fra tumor hvor man får ut en tynn vevssylinder som blir behandlet som histologisk materiale.

Forandringene i vevet er da ofte lettere vurderbart for patologene i forhold til celleforandringer i cytologisk materiale og gir også tilleggsinformasjon.

Psykologiske pasientforhold i forbindelse med patologisvar avgitt av patolog

(særlig ved tumorpatologi, men også ved annen patologisk tilstand).

En tumor kan være helt ufarlig, men kan gi varierende og vedvarende plager. Andre svulster kan være mer eller mindre farlig og kan medføre døden, etter kort eller lengere tid.

Patologen vurderer biopsi- og cytologimateriale ofte tatt fra en tumorprosess. Vedkommende som er en klinisk legespesialist må da også tenke på at bak hvert mottatt materiale er det et menneske og familie med sine bekymringer. Patologivurderingen er for å sette det riktige navnet på tumoren (diagnosen) som pasienten lider av, om den er ufarlig eller graden av farlighet, vurdere funnene og også prognosen. Deretter kan pasientens lege gi den riktige behandling slik at pasienten ikke bli over- eller underbehandlet.

Patologen har kontakt med pasientens lege, men stort sett ikke direkte kontakt med pasienten. Patologen får dog i hvert tilfelle opplyst noen fakta angående pasienten.

Tiden fra tumor blir oppdaget til svaret fra patologen er avgitt, altså tiden hvor den virkelige diagnosen ikke foreligger og er usikker, er en psykisk vanskelig og problematisk periode for pasienten og familien. Intet presist om tumoren kan bli sagt før svaret fra patologen foreligger.

Pasienten får høre patologens diagnoseresultat og vurdering via sin lege . Resultatet kan ha en meget stor betydning både psykisk og fysisk for pasienten og vedkommendes sosiale krets. Behandlende lege og pasienten diskuterer videre fremdrift når svaret foreligger fra patologen. Svaret representerer den "tredje person" i diskusjonen, selv om patologen er in absentia.

For resten av livet vil pasienten ofte være avhengig av hva som foreligger og således patologens resultat og vurderinger.

Dette svaret gir også graden av behandling som man mener er nødvendig. Det er derfor meget viktig hva patologen formidler til behandlende lege.

Hvert svar influerer på pasientens psykiske og fysiske helse. 

Obduksjon

Autopsy (= obduksjon) in English, writer Ed Uthman, M.D, (U.S.A.)

Her utfører patologen (legespesialist i faget patologi) en grundig undersøkelse av en avdød pasient. Kliniske opplysninger angående pasienten, pasientjournal, omstendighetene og evntuelt funn i forbindelse med døden, ytre kroppsfunn, makroskopiske organfunn, mikroskopiske funn og rasultat av andre undersøkelser blir samlet vurdert for å komme frem til konklusjonene. Disse sier noe om den umiddelbare dødsårsak, hvilke lidelser som har ligget bak og evnt. andre lidelser som pasienten har hatt. Avdøde blir behandlet med respekt. Åpningene inn til kroppshulene som lages i forbindelse med en obduksjon syes pent igjen.

Det foreligger lov og forskrifter angående sykehusobduksjon som blir fulgt. Det kommer nye lover og forskrifter!

Lov nr. 6. av 9. februar 1973 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

Kap. 11 Sykehusobduksjoner: § 7.

Av medisinske grunner kan foretas obduksjon av den som er død i sykehus eller annen helseinstitusjon som er nevnt i sykehusloven av 19. juni 1969 nr. 57 § 1 første ledd, eller av den som er brakt død til slik institusjon.

Obduksjon kan dog ikke foretas når avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at et slikt inngrep vil være i strid med avdødes eller hans nærmeste livssyn, eller andre særlige grunner taler mot det.

Obduksjon kan ikke foretas før avdødes nærmeste familie er blitt underrettet om dødsfallet, og det er gått 8 timer etter dødens inntreden. Foreligger samtykke fra avdøde eller hans nærmeste, kan obduksjon foretas uten hensyn til disse vilkår.

Når det av særlige grunner er nødvendig å få brakt dødsårsaken på der rene uten opphold, kan obduksjon foretas uten hensyn til disse vilkår.

§ 8. Obduksjonen etter § 7 må ikke foretas når det er grunn til å anta at rettsmedisinsk obduksjon vil bli begjært.

§ 9. Bestemmelser angående lik til undervisning og forskning.

Legens meldeplikt til politiet om unaturlig dødsfall.

Unaturlig dødsfall

Forskrift om legens melding til politiet om unaturlig dødsfall o.l. gitt av Sosialdepartementet 15. mars 1982 i medhold av § 41 i lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger.

§1. Melding til politiet.

Når en lege har et dødsfall å gjøre og plikter å gi erklæring om det, jfr. legeloven § 40, skal han uten opphold melde fra til politiet dersom det er grunn til å anta at dødsfallet kan være unaturlig. Melding gis snarest mulig muntlig eller telefonisk til politikammer- i landsdistrikt til lensmann. Denne muntlige melding skal følges av en skriftlig melding på fastsatt skjema, som er en kopi av den vanlige legeerklæring om dødsfall.

På legens erklæring om dødsfall anmerkes at muntlig melding er gitt politiet.

§ 2. Unaturlig dødsfall o.l. skal meldes.

Som unaturlig dødsfall meldes til politiet dødsfall som antas å skuldes:

1. drap eller annen legemskrenkelse,

2. selvmord eller annen selvvoldt skade,

3. ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l.,

4. yrkesulykke eller skade,

5. feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade,

6. misbruk av narkotika,

7. ukjent årsak når døden er inntruffet plutselig og uventet,

8. dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest,

9 funn av ukjent lik.

Se også rettledning om melding av unaturlig dødsfall på baksiden av skjema for "Legeerklæring om dødsfall/ melding om unaturlig dødsfall" Sos. dep. 1982.

Legens plikt til å skrive dødsmelding

I følge legelovens §40 (melding om fødsler og dødsfall) har en lege plikt til å utferdige legeerklæring om dødsfall (dødsattest) når legen har hatt med dødsfallet å gjøre,"synet liket", uanstett om legen var tilstede under dødsfallet eller ikke. Legen behøver ikke kjenne dødsårsaken for å utferdige dødsattest.

Bare lege kan rekvirere klinisk obduksjon! Bare politiet kan rekvirere rettsmedisinsk obduksjon!

P.g.a. for få patologer og for stort arbeidspress utføres på en patologiavdeling nesten bare diagnostiske undersøkelse av materiale tatt fra levende pasienter. I Norge er obduksjonsvirksomheten sterkt nedprioritert og har minket betraktelig i de senere år. I 1993 ble bare 14% mot anbefalt 40% av de døde undersøkt. Dette er et paradoks i forhold til satsningen på kvalitetssikring. Obduksjoner gir en meget god kvalitetskontroll på helsevesenets medisinske diagnostikk og behandling. Reduksjonen av antall obduksjoner gjør at man i Norge i praksis ikke sikkert vet hva de fleste folk dør av og landet har således en uriktig dødsstatistikk. Med stor satsning på kvalitet er dette urovekkende. F. eks. har det vist seg i studier utført i flere land at fra flere % opp til ca. 60%? av de kliniske diagnosene er mer eller mindre betydningsfulle feildiagnoser. Stort sett blir det funnet betydningsfulle forskjeller mellom kliniske diagnoser og obduksjonsfunn i ca. 20%. Dette gjelder f.eks. ofte lunge- og hjerteinfarkt. Mange av kreftforekomstene blir ikke klinisk funnet eller registrert. Ved såkalte "klare kliniske tilfeller" finner patologen ofte ved obduksjon overraskende eller oversette funn. Ved lav obduksjonsfrekvens blir den læremessige siden ikke ivaretatt og pårørende får ikke den informasjon som de ønsker.

Rettsmedisinske obduksjoner er dessverre også redusert i antall.

Vekst

Patologifaget er i kontinuerlig utvikling og vekst.

F.eks.:

Nye vurderingskriterier

Prognosevurderinger

Immunhistokjemi

Flowcytometri

Billedanalyse

Elektronmikroskopi

Molekylærpatologi

Klinikerne og nye kliniske undersøkelses- og operasjonsmetoder krever en stadig mere omfattende, detaljert og spesifisert diagnostikk og mest mulig eksakt diagnose. Dette for å kunne velge den beste behandlingsmetode og også bedre vurdere sykdomsprognosen. Det er nødvendig med stor og nøyaktig arbeidsinnsats fra alle ansatte ved en patologiavdeling og arbeidet krever godt utdannede medarbeidere for at patologen til sist skal komme til det endelige diagnoseresultat.

Avd. for Pat., VSS:

Eneste sted i Vestfold fylke med patologiservice. Opprettet i 1980 med mål å dekke hele patologibehovet for Vestfolds fylke. Dekker nå ca. 1/2 behovet. Fine lokaler fra 1993 i øverste etasje i laboratoriebygget. Moderne og godt teknisk utstyrt. Leger- patologer og ass.,leger, bioingeniører, kontorpersonale, obduksjonspreparant). Deltar i bioingeniørutdannelse.

I Norge: Ca. 22 steder med patologiservice, hvorav 3 private. Antall biopsivurderinger utført fra vevsmateriale som er tatt fra pasienter er økende, antall vurderinger fra cytologimateriale er relativt uendret og antall obduksjoner er blitt færre.

Kreft/ Cancer/ Svulst

Kreft (Cancer) er et gammelt navn som er gitt etter det makroskopiske bildet som ofte sees ved brystkreft, i det bildet kan ligne på en kjempekrabbe.

I dag er Cancer en generell betegnelse for ondartet tumor i kroppen. Det foreligger ukontrolert nydannelse av celler eller vev, som nærmest vokser på egen hånd.

Karcinom= ondartet epitelial tumor.

( Den mest vanlige tumorgruppe)

Utgår fra epitelvev som har en eller fler- laget/ radet epitel og som dekker ytre og indre kroppsoverflate.

Sarcom= ondartet mesenchymal tumor

( Relativt sjeldent)

Utgår fra mesenchymalt vev.

Mesechym er embryonalt bindevev eller ikke-epitelialt vev. Multipotent "morsvev" for alle former for støttevev og bindevev, tverrstripet muskelatur, nærmest all glatt muskulatur, hjertemuskulatur, karendotel (celler på indre karoverflate), blodceller og spesialiserte bindevevsceller.

Svulst

Hevelse av vev p.g.a. en eller annen prosess som f. eks. ødem ("væskeansamling i vev") betennelse, cellevekst og "stofflagring".

Til alle tider har det forekommet kreft. Slike forandringer er funnet hos mennesker som levde for 2000 år siden i Egypt og i India. Det er også sett i 5000 år gamle Inka-mumier. Dyr og planter kan også få kreft. Generelt har hyppigheten økt i de siste 100 år (Kreftstatistikk, men mye usikkerhet). Hvor hyppig kreft var tidligere vet man ikke. Hyppigheten er varierende i de forskjellige land og gjennom tid og for de forskjellige svulsttyper.

De fleste typer kreft synes å bli hyppigere. Noen krefttyper synes å minke i antall.

Årsak til kreftøkning?

1.Tilsynelatende økning på grunn av bedre/ annen diagnostikk/ svulstkriterier, både av klinisk lege (også pasient) og patolog.

2 Høyere levealder. Flere personer er således i den «kreftfarlige alder». (Barn/ yngre får relativt sjeldent kreft og da ofte spesielle krefttyper).

3. Tiltagende kreftmedvirkende årsaker og bruk/ forurensning av mulig kreftfremkallende stoffer (eks. røyk, alkohol).

Det synes å være mange faktorer til at kreft oppstår. Kreftfremkallende stoffer trenger lang innvirkning mot kroppen og en hvis mengde/ påvirkning for å kunne medvirke til at kreft oppstår. Blir mennesket påvirket av flere kreftfremkallende stoffer, mer eller mindre samtidig, kan ofte kreft lettere oppstå (F.eks. røking og asbestpåvirkning = mange ganger større sjanse for å få kreft enn ved bare asbestpåvirkning). Kreft har stort sett lang latenstid. Hormonelle omstendigheter og immunforsvar spiller også inn.

Fortsettelse følger!

Hippokrates' ed, Norsk/ English 

The Virtual Hospital Pathology teaching files, multimedia textbooks and clinical pathology material being developed at the University of Iowa

Pasientinformasjon

Patologforeninger

Statistisk sentralbyrå Gopher Meny - The Well

World Birthday Web (WBW)

Nobel Prize Internet Archive.

UM Weather

Destination Guide, Excite

Copyright © 1996 Birger Fr. Motzfeldt Laane, Head

Department of Pathology, SiV, 3116 Tønsberg. Norway. This Home Page was created 19. May 1996
Most recent revision 31. December 2006 and 2017