Patologi Skypat Professional for pasienter, deg, forskning og fremtid

Patologi Norge, Important Rich Facts, Fakta Samling Senter og Digital Blogg

Pathology Norway

2023

BIRGER FREDRIK MOTZFELDT LAANE . M.D.

Physician and Consultant Pathologist

The very first Pathology Web page in Scandinavia (19.May 1996) !

No . since 9.15.1996:

On the second Wednesday in November, International Pathology Day offers a platform for pathology and laboratory medicine services to address global health challenges.

International Pathology Day:

15th November 2017

14th November 2018. 

13th November 2019

11th November 2020

10th November 2021

9th November 2022

8th November 2023

13th November 2024

12th November 2025

Over 150 år med akademisk patologi i Norge!
Emanuel Fredrik Hagbert Winge.1ste professor i patologi
20. sept. 1866

The Norwegian Society of Pathology. 100 års Jubileum i 2023 !

Den norske patologforening fyller 100 år i 2023, og det vil i den forbindelse bli avholdt et jubileumsarrangement på Grand Hotell i Oslo 17.11.-18.11.2023.

Anbefaler boken: The Finel Diagnosis, Arthur Hailey A young pathologist and his efforts to restore the standards of a hospital controlled by an ageing, once brilliant doctor. One foulty diagnosis, one irrevocable error, precipitates tragedy.

Les også: Anonyme leger, William Mc. Kee German. Oversatt av Terje Strand, Oslo 1946.

Clinical/ Surgical and Anatomic Pathology

Cytopathology

Pathology/ Patologi

on

top

PATHOLOGY/ Patologi on all levels

Det er patologene som stiller bl. a. kreftdiagnosene

Som JANUShodet fra Vatikanet.
Patologi :
”Ser bakover og fremover i daglig arbeid”

Vi undersøker f.eks. om det hos pasienten foreligger forstadier til kreft, manifest kreft, type kreft, om den er hurtigvoksende og har spredt seg. Mange av pasientprøvene dreier seg om denne problematikk og antallet stiger pr. år. Diagnosesvarene blir ofte kommentert med forklaringer og råd til den rekvirerende lege. Diagnosen sier noe om sykdomsprognosen og behandlende lege kan så på riktig måte videre undersøke eller behandle pasienten. Patologene dekker et nødvendig behov for behandlende leger og samarbeide med andre leger er derfor viktig.

Patologen stiller også diagnosene fra annet mottatt pasientmateriale, med forandringer og abnormiteter i syke celler, vev og organer.

PATOLOGI : PASIENTBEHANDLING VIA MIKROSKOPET!

Selv om mikroskopering er en gammel teknikk, er tolkningen av mikroskopbildene ofte gullstandard for sykdomsprosessen. Det foreligger enorm informasjon i de mikroskopiske bildene. Som kjent kan man si at hva du ser i verden med dine øyne og også ved hjelp av mikroskop gjelder:

DET VANSKELIGSTE AV ALT ER Å SE DET SOM LIGGER RETT FORAN ØYNENE DINE!

Was ist das Schwerste von allem? Was dir das Leichteste dünket. Mit den Augen zu sehn, was vor den Augen dir lieget. Quelle: Xenien aus dem Nachlaß 45 (Johann Wolfgang von Goethe).

Det har kommet mange andre sofistikerte medisinske apparater og undersøkelsesmetoder i helsevesenet for å stille pasientdiagnoser for behandling, men en del gir ikke resulteter eller tolkningsforhold som er forenlig med den virkelige gullstandard- selv om helsepersonell mener dette. Man kan delvis si:

"A fool with a tool is still a fool" Dessverre hører ofte en person bare på hva han tror han forstår (Goethe).

”Thus I learned early on the great importance of a
close correlation between clinical and pathological
studies.
Each complements and supplements the other; it is
impossible to do intelligent surgery without a
thorough understanding of the pathology of disease
and it is equally impossible to make an intelligent
interpretation of pathology without a clear understanding
of its clinical implications.”
Arthur Purdy Stout.
(Bok: ”Guiding The Surgeon `s Hand”, 1997, Editor
Juan Rosai)

Patologi som betyr sykdomslære, er et grunnleggende fag for helsepersonell og er med på å gi "skolemedisinen" vitenskapelig forankring. Faget omhandler sykdommenes årsak, mekanismer, sykdomsutvikling og hvordan de strukturelle og funksjonelle forandringene i organer, vev og celler blir ved de forskjellige sykdommer.

Denne kunnskapen har ført til at lege med patologiutdannelse er spesialist på å tolke forandringer og abnormiteter i syke celler, vev og organer. Arbeidsområdet dreier seg i våre dager altså mest om patologisk anatomi. Forandringene kan være synlig med det blotte øye, men mikroskopisk undersøkelse er helt nødvendig. Patologene prøver å finne ut hva som feiler pasientene og stille de eksakte diagnosene ved sykdommer.

F.eks. får kliniker (lege) og/ eller røntgenlege mistanke om at pasienten har kreft eller legen ønsker å utelukke dette. Lege tar vevs- eller cellemateriale fra pasienten og patologen vurderer og stiller deretter den eksakte diagnose. Dette gjelder også i forbindelse med mammografi for brystkreft og screeningundersøkelse for tykktarmkreft.

#

Hvordan kan cancer - metastaser oppstå?
Ny teori?/ hypotese? 
(Ikke vitenskaplig godkjent!/ ikke for pasienter!)
Nytt  teoretisk forskningsinnspill / hypotese av Birger Laane. 14.02.2016
laaneb@gmail.com

Den vanlige metastaselære;  her noe fra
Store norske leksikon Olbjørn Klepp

Metastase, dattersvulst fra en kreftsvulst. Løsrevne kreftceller kan dele seg og gi opphav til nye kolonier av kreftceller utenfor den opprinnelige svulsten.
Når en kreftcelle og dens etterkommere har delt seg så mange ganger at cellehopen er blitt 1–2 mm i diameter, må kreftcellene «slå på» kjemiske signalsystemer (angiogenesemekanismer) som medfører at små blodårer og lymfeårer vokser inn i svulsten. Dette er nødvendig hvis svulsten skal oppnå tilstrekkelig ernæring av kreftcellene for videre vekst. En del av kreftcellene kan vokse gjennom disse åreveggene og følge væskestrømmen videre til det drenerende lymfesystemet, hvor det er innlagt lymfeknuter med store ansamlinger av immunceller som skal forsvare organismen både mot mikrober og om mulig nedkjempe kreftceller. Andre kreftceller følger blodstrømmen direkte til de neste fine silsystemene av kapillarer i andre organer, f.eks. til lungevevet.
Blant mange milliarder slike løsrevne kreftceller kan enkelte likevel lykkes i å slå seg ned blant normale celler i andre organer, ofte først i de regionale lymfeknutene. Slike spredte kreftceller kan dele seg ukontrollert i det nye organet og gi opphav til lokale metastaser. Disse vil igjen indusere innvekst av blodkar i metastasene, som kan vokse til store svulstmasser som så igjen sender ut nye kreftceller.
Det er en aktiv interaksjon mellom normalvevsceller, immunceller og kreftceller, hvor kreftcellene i visse tilfeller utnytter normale vekstfaktorer og endog immunangrep til lokal etablering og vekst.
Det er viktig å være klar over at metastasene vanligvis beholder mange av de biologiske egenskapene til primærsvulsten.
------------------------"---------------------------
Det er antatt at tendensen til spredning er liten når en kreftsvulst er liten. Dette peker på betydningen av tidlig diagnose og behandling.  (Min bemerkning ??)
------------------------"---------------------------

Delvis tidligere "sannheter".

1. Lokal cancer er ofte utenom de lokale negative forhold, relativt ufarlig.
2. Når det oppstår metastaser blir canceren imidlertid meget alvorlig.
3. Vanligvis tenker man seg at metastaser vokser ut fra cancerceller som har reist fra tumor via lymfe/ blodbane.
3. Canceren består av bl. a. "ukontrollert"  celleproliferasjon.
4. Selv om det ved vekst er en økning av cancerceller i tumor, er der også tilstede celledød /apoptose.
5. Canceren vokser i størrelse når celledøden av cancerceller er mindre enn celleveksten.
6. Cancerceller består av trolig bl. a. stamceller og tumorceller som har trolig "mindre betydning".
7. Den siste nevne celletypen dør lettere ved hjelp av medisinsk tumorbehandling, og tumor blir deretter ofte mindre etter slik behandling.
8. Stamcellene derimot lever trolig mer eller mindre videre etter kreftbehandling og de/ etterkommere kan trolig klinisk dukke opp etter mange år (mer enn30 år ?).
9. Canceren kan trolig være ytterst liten (2-3 mm.?) og kan alt ha alt gitt metastaser.
10. Mulig kommer det metastaser lettere etter manipulering av tumor, eller operativ fjerning av tumor (noe usikkert!).
11. Cancer kan også metastasere i annet arr-område.
12. Metastaser vokser ofte i områder med gode vekstbetingelser.

A. Tunneling nanotuber (TNT)  er en nyppdaget form for celle-til-celle kommunikasjon.
B. Det foreligger en dynamisk lang-distanse forbindelse mellom animale celler.

Long-distance electrical coupling via tunneling nanotubes.

Xiang Wang, Hans-Hermann Gerdes

Cell-cell communication and growth control of normal and cancer cells: Evidence and hypothesis

Marc Mesnil, Hiroshi Yamasaki, Allan Balmain, J. Carl Barrett, Harold Moses

C. Det foreligger ett nanotubulært cellenettverk.

Vanligvis tenker man på at metastasene oppstår p.g.a. tumorceller vandrer og slår seg ned ett sted i kroppen!

Ny teori?/ hypotese? Birger Laane, 14.02.2016.

1. Kan også cancerstamcellene ha nanotuber  med celle-til- cellekommunikasjon, og ha ett nanotubulært nettverk? (bl. a. være mere differensierte celler?), og kan ikke stemcellene i carcinomet mangle dette, og får således ikke videre signaler (blir bare autonome, mere primitive og er lettere å drepe).
2. Blir dette nettverker mer eller mindre "revet i stykker?/ ødelagt? ved bl.a. tumormanipulering/ operasjon?
3. Blir kommunikasjonsstoffene/ elektrisitet?/ annet?, deretter og i større antall sendt ut på vandring i kroppen, setter seg fast/går inn i andre celler på gunstige steder og slumrer,  mulig til immunopplegget til pasienten ikke er sterkt nok, og en metastase begynner å vokse?
4. Kan også bestanddeler av tumorcellene/ "signalstoffer" migrere og slå seg ned ett sted/ flere steder i kroppen, og  etter lang tid være med på å lage metastaser?
5. Slumrende cancerceller / event. med  medbrakt "signalstoff" i cancercellene/  andre cancerceller med nytt mottatt "signalstoff" fra tumor, andre celler eller væsker/ vev/ eller andre typer celler med tidligere mottatt "signalstoff" fra tumor og omdannes til tumorceller, er nødvendige substanser for å få metastasevekst.

6. Metastaser kan nok oppstå i andre organer/ steder fra løsnede enkeltceller fra en tumor, men nok også kan "stoffer"/ "signalstoffer"/ andre små strukturer/ stoffer bli sendt ut fra primærtumor (Se: Diffusion Chamber Cultur fra 1970-80 årenee) . Slikt materiale kan kanskje løsne/ bli sendt ut bl. a. etter manipulering av tumor/ kirurgisk inngrep (?). Materialet kan således stimulere stamceller/ andre celler langt vekk fra primærtumor, til å bli tumorceller.

Det foreligger teorier eller bevis om at også relativt nyoppståtte og ytterst små kreftsvulster kan alt ha metastasert til andre steder i kroppen. Mange tenker imidlertid på at tumorceller eller grupper av tumorceller fra en relativt stor og eldre kreftsvulst kommer inn i en sirkulerende veskebane og setter seg deretter fast i et område.
Det har imidlertid nå fremkommet forskning på at det hos kreftpasienter også forekommer fritt sirkulerende DNA, d.v.s. cellefritt DNA eller cfDNA fra cancersvulster som dør, blir ødelagt eller fra cancerceller som går i stykker i veskebanen.
Teoretisk kan vel således cfDNA materiale på et meget tidlig tidspunkt komme inn i normale celler i kroppen og sammen med DNAmaterialet til friske celler omdanne DNAmaterialet til materiale med kreftegenskap eller ligge mere eller mindre skjult i cellen en tidsperiode til andre omstendigheter som f.eks. nedsatt immunforsvar oppstår.
Arvelig sammenheng av kreftsvulster kan mulig også således forklares.
Visse kreftsvulster har en tendens til å metastasere til spesielle kroppsorganer eller kroppsområder. Dette kan mulig komme av tumortypen finner best vekstbetingelse i slike områder, noe liknende forhold som ved f.eks. planter.

Patologi. Ny teori?/ hypotese? om cancervekst i tidlig tidsrom.
Nytt  teoretisk forskningsinnspill / hypotese av Birger Laane. 15.02.2016
(Ikke vitenskaplig godkjent!/ ikke for pasienter!)

Noe fra Store Norske Leksikon.
Store norske leksikon Olbjørn Klepp

Kreft er en sykdom hvor et økende antall unormale celler vokser i organismen. Disse kreftcellene er unormale både av utseende og oppførsel. De har tapt en del av de normale cellers egenskaper, og de har fått nye, unormale egenskaper. Kreftceller har tapt evnen til å reagere normalt på de vanlige reguleringsmekanismer for celledeling og/eller cellemodning. Derfor vokser det opp en svulst, og kreftcellene kalles for ondartede eller maligne celler. Vi regner at det er om lag 1 milliard celler per gram vev, dette gjelder både for normalvev og i kreftsvulster.
Når det gjelder utseende, er det større variasjon i størrelse og form blant kreftceller enn blant normale celler. Særlig kjernen er unormal hos kreftceller, og inneholder ofte mer kjernesubstans enn vanlig. Kreftcellene har som regel også tapt evnen til normal funksjon.
Kreftcellene har fått den egenskap at de kan vokse inn i tilstøtende vev og organer, og dette kaller vi infiltrerende vekst.
Utvikling fra normalcelle til kreftcelle skjer vanligvis trinnvis. Fellesnevner er endringer (mutasjoner) i gener i arvestoffet (DNA), som styrer sentrale reguleringsmekanismer for cellevekst og celledeling. Dette kan medføre øket stimulering av celleveksten ved økning av kjemiske signaler og/eller reseptorer (mottakerapparat for signalene), bortfall av bremsmekanismer, eller at kreftcellene ikke begår programmert selvmord (apoptose). Ved skade av gener som styrer kontroll- og reparasjonsmekanismer for DNA, øker frekvensen av ureparerte mutasjoner, noe som aksellererer kreftutviklingen. Det må oftest til minst 5 – 10 endringer av sentrale reguleringsmekanismer i cellen og dens datterceller, før man har en fullt utviklet kreftsvulst.
Karsinom in situ, betegnelse på celleforandringer som tyder på begynnende kreftutvikling uten at spredning ennå har begynt. Begrepet er særlig brukt om forstadier til kreft i livmorhalsen, hvor en enkel celleprøve (cytologisk prøve) kan avsløre slike forandringer, og pasienten kan bli behandlet og helbredet ved et enkelt kirurgisk inngrep. Karsinom in situ forekommer også bl.a. i brystkjertler og i testikkelvev.
En kreftsvulst, dvs. en ondartet svulst, vil derimot ofte ikke respektere naturlige grenser. Den vil tvert imot vokse utover disse og inn i nabovev og naboorganer, dvs. infiltrere i det omgivende normalvevet.
Normalt holder celler og vev hverandre i likevekt i kroppen ved hjelp av kompliserte reguleringsmekanismer som kun delvis er kjent. Dersom det er økt behov for celler, vil celledeling i de fleste vev øke til behovet er dekket, for så å avta igjen. I svulster er denne likevekten forstyrret, og cellene vokser autonomt, dvs. selvstendig, uten å bli stoppet av reguleringsmekanismene.
----er en svulst en neoplasi som kan påvises som en distinkt kul, knute eller fortykkelse.
Den sykelige forandringen er i arvestoffet (DNA) i kjernen til kreftcellene og involverer på ulik måte vekstkontrollgenene.

---------------------------------------
Vanlige aksepterte teorier innen patologi, men ikke passende funnforhold:

Cancer oppstår i en celle som deler seg videre og disse igjen videre og videre. (Trinnvis celledeling/ vekst). Eksponentiell vekst eller eksponentiell økning. (Når en størrelse øker med en fast prosent over like store tidsrom).
Usikkert? Man har vel nærmest aldri sett en eller noen få enkeltliggende cancerceller i vev.
Med slik vekst ville vel tumor stort sett trolig være mer eller mindre rund, noe som stort sett ikke er vanlig.  
Tumor er dog oftest multifokal, også med satellitter.
---------------------------------------
Tidligste forandring/ vekst er ukjent.
Hvorfor en celle går over fra å være normalceller til atypisk/ cancercelle er mer eller mindre ukjent.
(Slumrende gener slås på/ mulig en del andre mer eller mindre kjente primære eller sekundære årsaker/ årsakssammenheng).

Patologi. Cancer. Ny teori?/ hypotese? (Birger Laane) 15.02.2016.

1. Første trinn eller tidligste funn/ forandring er ukjent).
2. Dog etter at cellen er blitt mer eller mindre forandret sendes stoffer/ elektriske signaler/ annet? via nanotubenettverket til andre celler, også til celler som ligger lengre vekk .
3. Noen av disse cellene responderer til å bli cancerceller (ukjent hvorfor).
4. Dette kan gjøre at cancer oppstår noe samtidig i mange celler. Ikke vanlig eksponentiell vekst!
5. Enkelte av cellene blir kreftstamceller (mere differensierte) og en del blir autonome tumorceller.
6. De autonome cancercellene deler seg videre og videre. Det foreligger også celledød eller apoptose. Disse cellene kan lettere dø/  gå mere tilgrunne ved medisinsk behandling.
7. Tumor blir således ofte multifokal og det kan være vanskeligere å fjerne hele tumor kirurgisk med sikre reseksjonsrender.
8. Stoffer/ elektriske signaler/ annet? fra ødelagte celler/ mulig også stamceller kan gi opphav til ny tumorvekst.

Mulig får stamtumorcellene også næring tilbake via nanotubenettverket, fra lengere vekkliggende celler, også mulig fra "normale/ friske" celler, for lettere å overleve/ vokse!

#########################################

The Biopsy Process & Report in English, writer Ed Uthman, M.D.

Fremstillingsprosess

Arbeidsredskapet er vesentlig mikroskopet hvor vi undersøker og vurderer små vevsprøver eller større operasjonspreparater /biopsi og celleprøver /cytologi, tatt både fra friske screening / masseundersøkelse og fra syke mennesker.

Vevsmateriale som klinisk lege har tatt fra pasient får vi oftest på fikseringvæske (formalin) . Små vevsprøver eller store organer undersøkes og riktige og tilstrekkelig antall vevsbiter skjæres ut og legges i kapsler. Biopsimaterialet skal gjennom en rekke forskjellige væsker før til det blir innstøpt i parafin. Da er vevsmaterialet så hårdt at det kan skjæres i meget tynne snitt. Disse snittene viderebehandles slik at vev til slutt får forskjellige farvenyanser. Det finnes mange spesialfarver som hjelper patologen i det diagnostiske arbeidet. Bioingeniører er her viktige medarbeidere.

Cellemateriale tatt fra pasient blir som oftest mottatt som utstryk på objektglass men også som kroppsvæske. Materialet blir viderebehandlet for til slutt å få fremstilt farvede celler på objektglass. Mikroskopisk forhåndsundersøkelse i cytologi (f. eks. masseundersøkelse/ screening mot livmorhalskreft) utføres av spesialtrente bioingeniører før patolog vurderer materialet og fastsetter diagnosen. Mye av arbeidet og funn dokumenteres og beskrives skriftlig.

Cervixscreening, bilde forstadium til kreft:

Diagnostisering

For å vurdere og diagnostisere er patologene mer eller mindre avhengig av at pasientenes lege bl. annet opplyser om hvor pasientmaterialet er tatt fra, og hvordan pasientmaterialet er behandlet. Her: Samme celle/ egg, men forskjellig behandling!

Arbeidet ved en avd. for patologi skiller seg vesentlig fra en laboratorieavdeling. Arbeidet er basert på personell og muligheten for automatisering eller maskinell diagnostikk er nærmest ikke tilstede. Faget ligner mere røntgenfaget hvor spesialutdannede leger også vurderer bildeforandringer.

På samme måte som ingen mennesker er like er heller intet celle- eller vevsbilde helt likt ett annet. Det fins mange krefttyper, differensieringer og stadier i forskjellige organer og ofte er det glidende overganger. Kompleksiteten gjelder også de andre sykdomsgruppene.
Ofte mottar vi bare sparsomt materiale fra sykdomsområdet. Slike forhold gjør at vurderingen og diagnostiseringen er innviklet eller vanskelig. Det er nødvendig med adekvate kliniske opplysninger om pasienten og materialet, tilgjengelig og stor litteraturmengde og at vi stadig oppdaterer våre kunnskaper. Vevs- og cellemateriale ved avdelingen må være stort og varierende. Eventuelt tidligere materiale fra pasienten skal være tilgjengelig (alle snitt med celle- og vevsbiter/ snitt arkiveres for fremtiden).
Imidlertid kan ingen patolog beherske hele patologien. Mye av diagnostiseringen bygger på erfaring og nå og da er det viktig at flere patologer kan vurdere de samme forandringene. Det hender at snitt og materiale blir sendt til andre patologer i Norge til spesialvurdering og også til patologer i utlandet som man mener har mest erfaring i det spesielle tilfellet.
Vurderingen kan være så vanskelige at patologer stiller noe forskjellige diagnoser og at man ikke kan avgjøre hvem som har rett eller om noen i virkeligheten har rett. I slike tilfeller er det bare tiden som viser resultatet. Dette må man dessverre leve med, for det fines ingen annen eller bedre diagnostisering. I praksis blir det i slike tilfeller hvor man ennå ikke helt har fastslått diagnosen allikevel utført en adekvat pasientkontroll og behandling.

For lettere å diskutere faglige spørsmål har en del patologiavdelinger begynt med telepatologi hvor avdelingene og mikroskop er sammenknyttet med bilde og lyd. Dette er en undergruppe av telemedisin som er i rivende utvikling og som man bør satse på.

Det har i de senere år kommet mange nye undersøkelsesmetoder som kan gi patologene mere informasjon til vurderingen og således komme nærmere målet, f.eks. immunhistokjemi , genteknologi, molekylærpatologi og avanserte telle- og målemetoder /flowcytometri. Alt har imidlertid sin begrensning og det finnes f. eks. ingen tekniske metoder til sikkert å skille ufarlige celler eller vev fra kreft eller forstadier til kreft. Slike vurderinger baserer seg på godt, solid faglig skjønn.

Frysesnitt

Ved vanlig diagnostisering tar det flere dager før patologen har kommet frem til diagnosen og vurderingen. Imidlertid med såkalt "frysesnitt" kan vev fjernet under pågående operasjon bli frosset ned slik at vevet kan skjæres i tynne snitt og farves. Dette blir mye brukt ved kreftproblematikk, f. eks. ved spørsmål om brystkreft. Etter vurdering av patolog blir svaret tilbakemeldt til legen som opererer. Vedkommende får således informasjon til hva man videre skal gjøre, f. eks. fjerne brystet. Denne raske informasjon og at pasienten slipper flere operasjoner gjør at metoden er utmerket, men vurderingen for patologen er vanskeligere enn ved vanlig prosedyre p.g.a. at de mikroskopiske snitt blir teknisk dårligere.

Punksjonscytologiske undersøkelser (kortversjon)

Det finnes en undersøkelsesform som er meget rask, skånsom for pasienten, billig og god å bruke innen kreftdiagnostikk, nemlig punksjonscytologi. Lege stikker en sprøytenål inn i det vevet hvor man ønsker å få materiale til diagnostisering, f. eks. i en svulst. Nålen kan også veiledes ved hjelp av røntgen eller ultralyd. Deretter trekkes cellemateriale ut til videre behandling og mikroskopisk undersøkelse. Flere og flere steder på kroppen er blitt tilgjengelig for dette opplegg. Metoden blir mye brukt i forbindelse med spørsmål om kreft og har stor betydning ved brystkreftscreening.

Det har vist seg at det beste resultatet for å få godt vurderbart materiale er at patologen selv tar prøven fra pasienten (punksjonsstasjon). Dette skjer også på mange sykehus, men dessverre ennå ikke ved vår avdeling p.g.a. manglende legekapasitet. Diagnosetolkningen krever spasialkunnskap hos patologen.

Punksjonscytologi / Finnåls aspirasjonsbiopsi

Dette er en hurtig og meget billig teknikk for at patologen kan stille pasientdiagnoser. Særlig gjelder dette kreftproblematikk.

Patologen henter celler og små vevsbiter fra sykelige forandringer i kroppen hos pasienten ved hjelp av tynn nål og sprøyte. Patologen kan oftest i løpet av 5 til 10 minutter vurdere om det foreligger malignitet ( "kreft") eller ikke.

Nålen ( 25, 23 eller 22 G (gauge)) stikkes inn i området i kroppen hvor det er sykelige forandringer. Ved hjelp av hurtige og lett hakkende bevegelser av sprøyten ( 10 eller 20 ml) sammen med sprøyteundertrykk passer man på at materialet kommer i sprøytespissen og ikke i sprøyten. Ofte brukes en spesiell sprøyteholder (f.eks. Cameco). Rett etter sprøytes innholdet i sprøytespissen på ett objektsglass, blir strøket ut og hurtig lufttørket eller fiksert i fikseringsvæske (alkohol). Deretter farves materialet med hurtigfarvning (Diff- Quick). Patologen kan eventuelt stikke flere ganger for å få ønsket materiale til diagnosevurdering. Noen ganger , særlig hvis organet er blodrikt eller vevet lett lettoppløselig, kan patologen få materialet bare ved hjelp av nålstikk uten sprøyte, med hakkende bevegelse i det syke området hos pasienten. Noen ganger foreligger det ufarlig hulromsstruktur (cyste) og sprøyten blir fylt med væske som kan undersøkes videre av patolog på en avdeling for patologi.

Man kan stikke nålen i dybden i kroppen hvor man ønsker, nærmest uten å tenke på vev og organer nålen først går i gjennom. Materiale kan således hentes fra alle steder i kroppen. Det er så og si ingen komplikasjoner med teknikken.

Ubehaget for pasienten er som å få en sprøyte.

Har pasienten kjente unormale og udiagnostiserte knutestrukturer egner metoden seg utmerket som førsteundersøkelse. For å nå området i kroppen med forandringer kan patologen samarbeide med røntgenolog med ultralydveiledet punksjon. Ofte utføres dette med tynn slange ( f.eks. 3-way stopcock) koblet mellom sprøytespissen som røntgenologen veileder til målet og sprøyten som patologen bruker til å lage undertrykk.

For at metoden skal ha betydning må naturligvis materialet være adekvat og representativt. Prosedyren må også være korrekt. Erfaring med metoden og celletolkning er viktig.

Metoden har vært kjent fra før 1930, men er dessverre for lite brukt i Norge. Sverige er her et foregangsland hvor bl. a. Sixten Franzén var en hovedaktør. Ved visse steder i USA brukes metoden også hyppig. Metoden ville egne seg utmerket også i uland.

Noen fordeler med metoden:

1. hurtig og rask diagnosevurdering av patolog med erfaring

2. høy sensitivitet og spesifisitet for malignitet

3. ufarlig

4. ingen/ lite plage for pasienten

5. trenger meget lite utstyr

6. kan brukes poliklinisk og på sykehus

7. reduserer antall sykehusopphold for å få stilt diagnoser ("flere ledige senger")

8. mulighet for preoperativ diagnose og informasjon til pasienten før planlagt operasjon

9. reduserer hyppigheten av eksplorativ laparotomi og thoracotomi

10. diagnose hos inoperable pasienter, før annen behandling

11. unngår arrdannelse (arr kan bl. a. kan resultere i tolkningsvanskeligheter ved senere mammografi og også uheldig utseende av brystet)

12. ferdigbehandling (f.eks. ved noen cyster )

13. lett å gjenta.

14. kontrollmetode

15. høy kost- effektivitet

Ulemper:

1. må ha rik cytologi/ patologierfaring

2. mindre informasjon enn ved vanlig histologisk undersøkelse

Det utføres nå oftest "pistolbiopsi" fra tumor hvor man får ut en tynn vevssylinder som blir behandlet som histologisk materiale.

Forandringene i vevet er da ofte lettere vurderbart for patologene i forhold til celleforandringer i cytologisk materiale og gir også tilleggsinformasjon.

Psykologiske pasientforhold i forbindelse med patologisvar avgitt av patolog

(særlig ved tumorpatologi, men også ved annen patologisk tilstand).

En tumor kan være helt ufarlig, men kan gi varierende og vedvarende plager. Andre svulster kan være mer eller mindre farlig og kan medføre døden, etter kort eller lengere tid.

Patologen vurderer biopsi- og cytologimateriale ofte tatt fra en tumorprosess. Vedkommende som er en klinisk legespesialist må da også tenke på at bak hvert mottatt materiale er det et menneske og familie med sine bekymringer. Patologivurderingen er for å sette det riktige navnet på tumoren (diagnosen) som pasienten lider av, om den er ufarlig eller graden av farlighet, vurdere funnene og også prognosen. Deretter kan pasientens lege gi den riktige behandling slik at pasienten ikke bli over- eller underbehandlet.

Patologen har kontakt med pasientens lege, men stort sett ikke direkte kontakt med pasienten. Patologen får dog i hvert tilfelle opplyst noen fakta angående pasienten.

Tiden fra tumor blir oppdaget til svaret fra patologen er avgitt, altså tiden hvor den virkelige diagnosen ikke foreligger og er usikker, er en psykisk vanskelig og problematisk periode for pasienten og familien. Intet presist om tumoren kan bli sagt før svaret fra patologen foreligger.

Pasienten får høre patologens diagnoseresultat og vurdering via sin lege . Resultatet kan ha en meget stor betydning både psykisk og fysisk for pasienten og vedkommendes sosiale krets. Behandlende lege og pasienten diskuterer videre fremdrift når svaret foreligger fra patologen. Svaret representerer den "tredje person" i diskusjonen, selv om patologen er in absentia.

For resten av livet vil pasienten ofte være avhengig av hva som foreligger og således patologens resultat og vurderinger.

Dette svaret gir også graden av behandling som man mener er nødvendig. Det er derfor meget viktig hva patologen formidler til behandlende lege.

Hvert svar influerer på pasientens psykiske og fysiske helse. 

Obduksjon

Autopsy (= obduksjon) in English, writer Ed Uthman, M.D, (U.S.A.)

Her utfører patologen (legespesialist i faget patologi) en grundig undersøkelse av en avdød pasient. Kliniske opplysninger angående pasienten, pasientjournal, omstendighetene og evntuelt funn i forbindelse med døden, ytre kroppsfunn, makroskopiske organfunn, mikroskopiske funn og rasultat av andre undersøkelser blir samlet vurdert for å komme frem til konklusjonene. Disse sier noe om den umiddelbare dødsårsak, hvilke lidelser som har ligget bak og evnt. andre lidelser som pasienten har hatt. Avdøde blir behandlet med respekt. Åpningene inn til kroppshulene som lages i forbindelse med en obduksjon syes pent igjen.

Det foreligger lov og forskrifter angående sykehusobduksjon som blir fulgt.

Bare lege kan rekvirere klinisk obduksjon! Bare politiet kan rekvirere rettsmedisinsk obduksjon!

P.g.a. for få patologer og for stort arbeidspress utføres på en patologiavdeling nesten bare diagnostiske undersøkelse av materiale tatt fra levende pasienter. I Norge er obduksjonsvirksomheten sterkt nedprioritert og har minket betraktelig i de senere år. I 1993 ble bare 14% mot anbefalt 40% av de døde undersøkt. Dette er et paradoks i forhold til satsningen på kvalitetssikring. Obduksjoner gir en meget god kvalitetskontroll på helsevesenets medisinske diagnostikk og behandling. Reduksjonen av antall obduksjoner gjør at man i Norge i praksis ikke sikkert vet hva de fleste folk dør av og landet har således en uriktig dødsstatistikk. Med stor satsning på kvalitet er dette urovekkende. F. eks. har det vist seg i studier utført i flere land at fra flere % opp til ca. 60%? av de kliniske diagnosene er mer eller mindre betydningsfulle feildiagnoser. Stort sett blir det funnet betydningsfulle forskjeller mellom kliniske diagnoser og obduksjonsfunn i ca. 20%. Dette gjelder f.eks. ofte lunge- og hjerteinfarkt. Mange av kreftforekomstene blir ikke klinisk funnet eller registrert. Ved såkalte "klare kliniske tilfeller" finner patologen ofte ved obduksjon overraskende eller oversette funn. Ved lav obduksjonsfrekvens blir den læremessige siden ikke ivaretatt og pårørende får ikke den informasjon som de ønsker.

Rettsmedisinske obduksjoner er dessverre også redusert i antall.

Vekst

Patologifaget er i kontinuerlig utvikling og vekst.

F.eks.:

Nye vurderingskriterier

Prognosevurderinger

Immunhistokjemi

Flowcytometri

Billedanalyse

Molekylærpatologi

Elektronmikroskopi

Klinikerne og nye kliniske undersøkelses- og operasjonsmetoder krever en stadig mere omfattende, detaljert og spesifisert diagnostikk og mest mulig eksakt diagnose. Dette for å kunne velge den beste behandlingsmetode og også bedre vurdere sykdomsprognosen. Det er nødvendig med stor og nøyaktig arbeidsinnsats fra alle ansatte ved en patologiavdeling og arbeidet krever godt utdannede medarbeidere for at patologen til sist skal komme til det endelige diagnoseresultat.

Avd. for Pat., SiV: Eneste sted i Vestfold fylke med patologiservice. Opprettet i 1980 med mål å dekke hele patologibehovet for Vestfolds fylke. Fine lokaler fra 1993 i øverste etasje i laboratoriebygget. Moderne og godt teknisk utstyrt. Leger- patologer og LIS-leger (ass.,leger), bioingeniører, kontorpersonale, obduksjonspreparanter). Forskning.

I Norge: Ca. 22 steder med patologivirksomhet, hvorav to private. Antall biopsivurderinger utført fra vevsmateriale som er tatt fra pasienter er økende, antall vurderinger fra cytologimateriale er relativt uendret og antall obduksjoner er blitt færre.
Det foreligger mangel på patologer.

Kreft Cancer Svulst

Kreft (Cancer) er et gammelt navn som er gitt etter det makroskopiske bildet som ofte sees ved brystkreft, i det bildet kan ligne på en kjempekrabbe.

I dag er Cancer en generell betegnelse for ondartet tumor i kroppen. Det foreligger ukontrolert nydannelse av celler eller vev, som nærmest vokser på egen hånd.

Karcinom= ondartet epitelial tumor.

( Den mest vanlige tumorgruppe)

Utgår fra epitelvev som har en eller fler- laget/ radet epitel og som dekker ytre og indre kroppsoverflate.

Sarcom= ondartet mesenchymal tumor

( Relativt sjeldent)

Utgår fra mesenchymalt vev.

Mesechym er embryonalt bindevev eller ikke-epitelialt vev. Multipotent "morsvev" for alle former for støttevev og bindevev, tverrstripet muskelatur, nærmest all glatt muskulatur, hjertemuskulatur, karendotel (celler på indre karoverflate), blodceller og spesialiserte bindevevsceller.

Svulst

Hevelse av vev p.g.a. en eller annen prosess som f. eks. ødem ("væskeansamling i vev") betennelse, cellevekst og "stofflagring".

Til alle tider har det forekommet kreft. Slike forandringer er funnet hos mennesker som levde for 2000 år siden i Egypt og i India. Det er også sett i 5000 år gamle Inka-mumier. Dyr og planter kan også få kreft. Generelt har hyppigheten økt i de siste 100 år (Kreftstatistikk, men mye usikkerhet). Hvor hyppig kreft var tidligere vet man ikke. Hyppigheten er varierende i de forskjellige land og gjennom tid og for de forskjellige svulsttyper.

De fleste typer kreft synes å bli hyppigere. Noen krefttyper synes å minke i antall.

Årsak til kreftøkning?

1.Tilsynelatende økning på grunn av bedre/ annen diagnostikk/ svulstkriterier, både av klinisk lege (også pasient) og patolog.

2 Høyere levealder. Flere personer er således i den «kreftfarlige alder». (Barn/ yngre får relativt sjeldent kreft og da ofte spesielle krefttyper).

3. Tiltagende kreftmedvirkende årsaker og bruk/ forurensning av mulig kreftfremkallende stoffer (eks. røyk, alkohol).

Det synes å være mange faktorer til at kreft oppstår. Kreftfremkallende stoffer trenger lang innvirkning mot kroppen og en hvis mengde/ påvirkning for å kunne medvirke til at kreft oppstår. Blir mennesket påvirket av flere kreftfremkallende stoffer, mer eller mindre samtidig, kan ofte kreft lettere oppstå (F.eks. røking og asbestpåvirkning = mange ganger større sjanse for å få kreft enn ved bare asbestpåvirkning). Kreft har stort sett lang latenstid. Hormonelle omstendigheter og immunforsvar spiller også inn.

HUMOR- Do not do it:

"For leger som ikke vil følge rettningslinjer for innsendelse av patologimateriale (se ovenfor)"!

 

"Hvordan ta rotta på patologene"!

Patologene er for nøye og nevrotiske, ser oss i kortene og gir oss for mye arbeid, men de er få. Derfor kan vi ta rotta på dem med følgende:

1. Ha sterk antiseptisk væske og gjerne med sterkt farvestoff på vevet før fjerning. Patologen skal jo farve vevet allikevel.

2. Knus og riv godt i vevet ved uttak og iallfall slik at epitelet er ødelagt til histologi. Patologen får da ta mange snitt, får mye å gjøre og sterk hodepine.

3. Injiser rikt med lokalanestesi midt i lesjonen, injiser fort og fjern dette området til histologi. Du får da tilbake mange morsomme differensialdiagnoser.

4. Få ikke med overgang til normalt vev og ikke oppgi hvor på kroppen du tar vevet fra. Patologen vil ellers få det for enkelt.

5 a. Kutt og riv vevet i mange deler slik at oversikten mangler. Hvis vevet ser noe forskjellig ut vil patologens nevrose komme frem i det at han mister de anatomiske forhold og vil undersøke alle vevsbitene. Er vevsbitene noenlunde like må du passe på å få bare med en liten vevsbit med lesjonen som kan være tumorvev. Bare du vet dette og det skal mye til å finne denne viktige vevsbiten for patologen.

b. Du kan også putte disse vevsbitene på hvert sitt glass uten nummerering. Arbeidsfrustrasjonen til patologen vil øke.

c. Denne effekten kan man også få til i cytologi med å helle den samme cytologiske veske på mange glass.

6. Hvis du ikke gidder å utføre 5 kan du iallfall putte vevsmateriale på et trangt glass og aller helst med liten åpning. Vevet sveller ut, blir hårdere og patologen får et svare strev med å få ut materialet som da også blir ødelagt av ham selv. Må han knuse glasset kutter han seg kanskje og har man lykke, kommer det glassbiter i vevsblokkene slik at dyr mikrotomkniv og vev blir herlig ødelagt.

7. Du kan også sende inn biopsier tatt like ved den syke lesjon eller bare med sneven av lesjonen. Patologen blir da ekstra frustrert og holder lenge på med vevsbiten for å komme til målet. (Husk også å klemme godt på vevet ved uttak.)

8. For å få vevsmaterialet mere fullkomment er det lurt å ta på lite fiksasjonsvæske på glasset og presse ned i glasset så mye vev som mulig. Det er fascinerende å se hvor mye vev som kan bli presset ned og du sparer tid og penger. Dette er særlig fint med store preparater. Er du heldig vil materialet råtne og patologen få store vanskeligheter.

9. Hvis du har på nok formalin på bøtten, må du iallfall kutte opp preparater i mange deler som ovenfor eller delvis i mange kryssende skiver. Materialet blir da etter fiksering som et trekkspill og kan vanskelig bli orientert for makrobeskjæring. Derimot klipp aldri opp hulorganer som f.eks. tarmpreparater med mye tarminnhold. Dette skittarbeidet må jo overlates til patologen.

10. Du må også huske på ikke å ha vanlig 10% formalin som fiksativ. Det er fint med bare vann, NaCl eller annen morsom væske. Men ikke fortell dette til patologen, selv ikke om du har på litt alkohol som jo er en fikseringsvæske. Til cyt.fiksering kan hårspray være fint. Du får jo da kjøpt inn hårspray til kona og patologen forstår lite på lang tid.

11. Hvis du også lar det være mye blod på større pasientmaterialet blir dette deilig og fast fiksert og gjør makrobeskjæring frustrerende for patologen. Denne metoden er også fin ved lite vevsmateriale. Patologen må da lete lenge og finner kanskje ikke materialet slik at du etterpå kan kjefte på ham.

12. Skriv så lite som mulig på remissen. Hold igjen opplysninger om tidligere lidelser. Ellers blir det for lett for patologen, og bias vil vi jo ikke ha. Du må heller ikke skrive på nok pasientdata hverken på remisse eller innsendt beholder. Patologene trenger jo noe å pusle med.

13. Hvis du vil ha det litt gøy kan du dele opp pasientmateriale og sende dette til forskjellige patologiavdelinger uten at hver avdeling vet om dette. Du vil da få mange forskjellige svar, særlig fordi avdelingene ikke ser på det samme materiale.

14. Husk også på å sett på CITOsvar på de fleste remisser, men ikke oppgi hvem du er. Du kan også ringe patologen flere ganger med krav på hurtigsvar, men hold igjen materialet en tid før du sender det, slik at du kan klage på svartiden.

15. Du kan også be om frysesnitt på små lesjoner som du gjemmer i mye uttatt, opprevet og fragmentert materiale. Finner patologen lesjonen har du sikkert tenkt på at lesjonen er kalsifisert og at frysesnittene blir opprevet og vanskelig vurderbare og vev til vanlig fremføring forsvinner. Ikke tegn opp eller orienter preparatet for patologen. Dette kan han selv gjøre! Be om mange frysesnitt fra materiale som bare består av fettvev og be naturligvis om nøye vurdering om reseksjonsrennene er frie.

16. Ikke skriv telefonnummer på remissen vev frysesnitt og avslutt helst hele operasjonen og gå derfra før patologens svar foreligger. Han må da ringe rundt på hele sykehuset for å prøve å få tak i deg. Finner ham deg kan du jo si at du var nysgjerrig.

 

Hvis dette ikke er nok kan du på remissen be om seriesnitt, rikt med spesialfarver og foto. Patologene greier ikke å sette selv grenser, sier aldri nei og gjør de det utfører det det allikevel!

Lat som du ikke stoler på diagnosen. Be ofte om vurdering av andre patologer på avdelingen. Da vil patologene stadig være i drift.

Ved klare og opplagte avgitte pasientdiagnoser må du ikke glemme også å be om at det aktuelle materialet og tidligere materiale fra pasienten blir sendt til spesialkonsultasjon til annen patologiavdelig.

Dette vil patologene gjøre og de forstår da at de" ikke skal komme her og komme her"!!!

PHILOSOPHIA

De laanske sannheter! Skrevet tirsdag, 19. januar 1999 

1.    Noe er, og tankene registrerer dette.

2     Tiden består av/ kan bare registreres i form av strukturforandringer .
3.    Strukturer er rom/ geografi.
4.    Delene i strukturforandringene kan relativt bare fjerne seg eller nærme seg.
5.    Det fins små- og stor- sykliske svingninger.
6.    Kaoset er også organisert og intet er helt tilfeldig.
7.    Alt innvirker mer eller mindre på hverandre.
8.    Det eksisterer også ikke- struktur.
9.    Alt har sitt rekkefølge.
10.  Tiden står ikke stille, men tidsretningen er ukjent og kan ikke bedømmes.
11.  Tidsoppfatningen er psykologisk betinget.
12.  Hva som skjer kan ikke avgjøres i nuet.

Etikk må sees i forhold til kultur, sted og tid.
Alt kan ikke uttrykkes i ord.
Ingen har den samme oppfatning.
Det går ikke an å være alene.
Det som er, er ikke det normale og intet er normalt, men alt relativt.
Det fins bare relativt rettferdighet og intet er egentlig rettferdig.
Samfunnet er ikke klokt.
Alt er ikke mulig og alt kan ikke skje.

2022

Alt innhold på Https://www.patologi.com eller no er beregnet til internt bruk av/ for eier © Har ikke ansvar for opphav, innhold o.l. fra eksterne nettsider/ lenker eller sider/ innhold på https://www.patologi.com eller no. Bruk utenom av andre personer gjøres på eget ansvar. Vær Varsom- plakatens regler for god presseskikk følges mulig ikke.

Norway. This WEB page was first created 19. May 1996.

Copyright © SkyPat 1996 Birger Fr. Motzfeldt Laane, Pathologist.

Tønsberg 22.11.2016